De siste dagene

Nå nærmer det seg avreise med stormskritt, noe som er helt greit akkurat nå. Jeg gleder meg veldig til å komme hjem til venner og familie. Selv om jeg ikke kunne vært foruten denne turen, jeg har hatt det vanvittig bra her nede og er så glad for at jeg gjorde det. Bloggingen har avtatt litt i det siste da jeg har ordnet en del før jeg skal hjem, pluss at jeg hadde besøk av mine to beste veninner for noen uker siden. Mulig at dette blir det aller siste innlegget, i dag skal jeg på jobben for siste gang og i morgen skal jeg bare pakke og ta det helt med ro.

Så vil jeg takke Ingeborg, tenk å ha så flaks at du får bo med en så god veninne som jeg ikke kjente fra før av. Uten henne hadde dette oppholdet blitt noe helt annet. En så gjennomgod jente som jeg kan snakke med alt om, vi har hatt det mye fint disse månedene og delt hjemmlengsel og gleder. Heldigvis bor vi ikke langt unna hverandre, så vi ses garantert da vi kommer hjem.

Takk for nå Alghero, vi ses igjen!

- Ane

Da hverdagen slår deg

Det kommer mange dager som er helt ordinære her nede, akkurat som hjemme. Dager da det ikke skjer noe som helst spesielt. Dager da hjemmelengsler slår hardest til. Det har vært en periode da jeg har bare ville reist hjem, men så finner vi på noe og da går det over igjen. Jeg har ikke lyst til å komme hjem, og angre på at jeg ikke utnyttet tiden her nede godt nok. Veldig blandede følelser da du savner venner, familie og du føler alt skjer hjemme da du er borte, men da du på samme tid koser deg innmari mye her og. Dagen for hjemreise kommer fort nok uansett så de siste ukene kommer til å fly.

I starten av oppholdet skjedde det veldig mye hele tiden, og vi var sammen alle sammen hele tiden. Ut av det blå kom de vanlige dagene, da fikk jeg veldig mye tid alene og en uke kunne føles som en måned. Det er umulig å forbrede seg selv godt nok på en slik reise, hverken deg selv eller andre for alle kommer til å ha helt ulike oppfattninger av det. Man reiser ned hit med ulike intensjoner og ønsker av hva man vil ha ut av oppholdet. Jeg føler jeg har brukt mesteparten av tiden jeg har til råde til å bli kjent med byen, øya og ikke minst meg selv. Turen hit er veldig stor, men størst av alt er reisen du gjør med deg selv som menneske, som person. Du oppdager sider ved deg selv som du ikke visste at var der, du finner ut så mye om deg selv, på godt og vondt. Du overrasker deg over hvor langt du kan presse deg. Det er ingen enekel reise, og det passer ikke for alle. Du skal faktisk jobbe, bo og omgåes med nye mennesker og på et helt annet språk. Og språket kommer helt klart ikke av seg selv, du må jobbe veldig hardt med det og være intressert. Du er nødt til å søke kunnskap om språk, steder og kulturen for å kunne forstå bedre.

Jeg føler ikke at jeg forbredte meg så innmari godt før jeg skulle ned hit, og i ettertid har jeg tenkt på hva jeg kunne ha gjort annerledes og jeg vet faktisk ikke hva jeg kunne gjort. Du aner ikke, du kan som sagt snakke med mennesker som har opplevd det samme og vært på samme plassen, men alt oppleves ulikt fra person til person. Senere har jeg tenkt til å skrive en slags hjelpeliste til de som skal ut å reise senere. En liste som jeg tror jeg ville satt pris på å lese før jeg hadde reist.

Midt oppi hverdagen så stopper jeg ofte opp og tenker, herregud er dette hverdagen min, nei det er jo egentlig ikke det. Jeg bor i Italia, borte fra mor og far, langt unna alt som er trygt og godt. Det er ingenting av dette som overhodet egentlig er vanlig for meg, men det har det altså blitt. Og det føles så rart, men samtidig helt normalt hvordan dagene er.

- Ane

Helgen som gikk

Tidlig lørdag morgen tok vi toget til Sassari der vi skulle treffe å skyssen våres som skulle bringe oss til Cagliari. Denne personen fant vi gjennom blablacar som er som uber her nede. Cagliari er på en måte hovedbyen på Sardinia, det tok rundt tre timer med bil fra Sassari og dit. Da vi kom frem ble vi veldig overveldet over hvor stort det var men etter titting i butikker og lunsj hadde vi fått sett en del. Jeg møtte en bestekompis der nede, som jeg viste at kom. Jeg var så utrolig glad, og det var så koselig å se han igjen, og få møte kompisene hans. Etter vi hadde slappet av dro vi ut for å møte han og venna hans, så ble det en bytur. Supergøy helg. Søndagen satte vi på med en dame helt til Alghero igjen.

I går spiste Ingeborg og jeg julepølse og lomper, og julemarsipan. Godteriet fikk jeg i posten mens maten hadde besøket til Ingebirg med seg nedover forrige uke. Veldig koselig, og god start på en ny uke. I dag er det kun 1 uke til jeg får besøk, tiden går så fort. Jeg gleder meg så klart til å komme hjem, men samtidig trives jeg jo også veldig godt her.

Herremåltidet vi hadde i går

Meg og min kjære venn Torbjørn i Cagliari <3 

- Ane

Besøk

På tirsdag fikk vi besøk av Pål fra internasjonalt servicekontor som vi resier gjennom, samt to av veilederene til Ingeborg og veilederen til Mads. På tirsdag kom de til leighligheten våres før jeg ble med Ingeborg og resten til arbeidsplassen til Mads, der vi spiste lunsj. Etterpå tok vi en cappuchino på den vanlige kafeen våres her nede. Så tuslet Ingeborg, jeg og besøket hennes litt rundt i byen før jeg gikk hjem også på jobb. Jeg jobbet i cirka 2,5 time før Nicola og Pål kom og hilste på, etter hvert kom resten av reisefølget og vi spiste på jobben min alle 11. Veldig hyggelig å bli kjent med nye mennesker. Onsdag tok jeg med Pål og veilederene på markedet som holdes hver onsdag i Viale Europa. Der tuslet vi i vel 1,5 time før vi dro hjem, da besøket skulle på jobben til Anna. Da Ingeborg kom hjem fra jobb 12.00 gikk vi til byen og møtte de andre og spiste lunsj sammen. Så dro jeg hjem og på jobb, der jeg var i tre timer før jeg møtte alle de andre og vi dro ut og spiste veldig god mat. To intense, men veldig hyggelige døgn. Takk for besøket! Jeg har ikke så mange bilder fra besøket egentlig.

I går så jobbet jeg som vanlig, noe jeg også skal i dag. I morgen reiser Ingeborg, Mads og jeg grytidlig til Cagliari som er på en måte hovedbyen på øya. Der blir vi til søndag, før det er ny uke igjen. Og nå er det snart bare en uke til jeg får besøk og!!!

- Ane

Siden sist

Noen dager siden sist innlegg, det er fordi dagene går for det meste i det samme, jobb og litt diveser før det. Uka som gikk jobbet jeg tirsdag-søndag for å å fri neste lørdag, jobbet jeg søndag også. Noe som går helt fint, jeg synes det er greit å jobbe en dag ekstra for å få fri senere. Jeg trives mer og mer på jobben min, og får flere oppgaver etter hvert. Fredag og lørdag er definitivt de travlseste dagene, ellers er det som hjemme i Norge at ukedagene er ganske rolige. Da finner vi på litt ting da det er rolig, som å rote litt i urtene som de har bak bygget, med rosmarin, mynte og mange andre ting. Veldig gøy at de bare kan gå ut døra og hente urter til maten de lager. De har forandret menyen litt i løpet av uka. Som sagt går det mye i fisk, i går fikk jeg bakkalao til mat på jobben, veldig godt. Vanligvis blir det pasta eller pizza så det var veldig godt med fisk og poteter. Her om dagen smakte jeg på spatella, som er en slags snegle som sitter fast på steiner i og ved havet. Jeg hater jo egentlig snegler over alt på jord så det var godt jeg ikke visste hva det var før jeg smakte. Etterpå fant jeg ut hva det var og de var i live, og ble ikke tilbredt på noen slags måter. De på jobben synes dette er superdigg mat. Jeg har også fått smake på tunfisk carpaccio, rogna som er i kråkeboller, både rå og røkt. Smaker veldig sterk kaviar. Spennende å smake på mye forskjellig, men jeg foretrekker nok mills kaviar. Ellers tror jeg det er sesong for artisjokk her, for de har fått inn masse på jobben som vi skreller og har i pasta og på pizza. Eller som de på jobben gjør dypper det i vinagrette og spiser bladene råe. Stilken er faktisk ganske god om du skreller den.

I kveld kommer Pål og noen av sjefene til de jeg er her med. De skal være her til helga. I morgen skal vi alle spise på restauranten der jeg jobber. Til helga planlegger vi en tur til Cagliari, som er "hovedstaden" på øya. Tiden går fort, og om to uker får jeg besøk hjemmfra, noe jeg glder meg utrolig mye til.

Balkksprut, reker og blåskjell til insalata de mare.

Alt dette rører de sammen med eddik og olje, serveres slik med et dryss av hakket persille.

Disse snagleaktige greiene, falt ikke helt i smak for min del.

- Ane

9. november

I dag er det mandag, og vi har som vanlig hatt skole på dagen i dag. Like gøy som alltid, jeg koser meg vedig på skolen, og det føles bra da man føler man mestrer mer og mer. For meg er det viktig å få til å utforme settninger, isteden for kun ord i ulike rekkefølger. Ikke bare er det gøy å kunne flere språk, men med tanke på hvor lite engelsk de fleste kan her nede, inkludert der jeg jobber, så er det en stor fordel at man kan en del.

Etter skolen møtte vi på Nicola og snakket litt med henne, før Mads og jeg gikk innom telefonbutikken våres her nede for å oppdatere simkortet for november, da dette skjer den niende hver måned. I dag kostet dette litt mindre enn vanlig pluss at vi fikk med litt ekstra 3g som en julegave fra han som jobbet der, heldige oss. 10 euro for en måned er jo svært lite, jeg har ikke brukt opp hverken ringetid, meldinger eller 3g noen av månedene jeg har vært her. Etter det gikk vi på markedet så jeg fikk kjøpt meg klementiner, også handla vi på Conad som er nærbutikken våres. Nå driver jeg bare med litt "kontor" jobbing, så skal jeg gjøre lekser så slipper jeg glemme av det og gjøre det til helga.

Vi holder også på å planlegge en tur til hovedstaden på øya, på en måte, Cagliari heter den. I slutten av måneden, så hadde vært gøy å fått spikra den turen for nå går tiden fort fra oss, jeg tipper at denne uke går som vanlig, men neste uke kommer det besøk fra internasjonalt servicekontor og noen får besøk av sjefene sine. Uka etter tenker vi Cagliari, og uka etter det er det et par dager før jeg får besøk av to av de beste venninnene mine, i en hel uke. Noe jeg gleder meg ekstremt til. Spent på hvordan været utvikler seg til da, det har skjedd mye her nede siden vi hoppet av flyet i september.

- Ane

Bosa

I dag tok Ingeborg, Mads og jeg bussen til Bosa, en by som ligger cirka 1 time unna Alghero med buss. Vi dro 09.30 herfra. Bussturen i seg selv var utrolig fin, og vi visste ikke hva vi kunne forvente oss av byen, bortsett fra at alle sier det er så vakkert der. Noe vi fant ut at det var. Vi startet Bosa-ekspidisjonen med en cappuchino på nærmeste cafe før vi tuslet oppover mot et slott. Etter mange trappetrinn kom vi endelig opp, og da var det verdt det. Utsikten var utrolig fin og du hadde god oversikt over hele byen. Vi tuslet mest rundt i den game delen av byen, da vi fant denne mest interessant. Etterpå gikk vi ned og tittet mer, før vi satte oss ned og spiste lunsj. Lasagne i dag, som i går. Så gikk vi enda litt mer langs elva, og flere steder, før vi satte oss ned på en cafe for å kose oss i solnedgangen og vente på bussen. Alt i alt en helt super dag, uten stress, fint vær og super utsikt. Da kan vi krysse av denne turen på to do listen vår også.

Bildene rettferdiggjør ikke utsikten og de sjarmerende og snirklete gatene i byen, det anbefales for de som har sjansen.

- Ane