Tanker

Det er så underlig at man tar seg selv i å tenke etter hva man faktisk gjør noen ganger. At vi kaller disse dagene her nede for hverdag er veldig rart, dette er jo ikke i nærheten av min egentlige hverdag. For min del er det viktig å reflektere underveis på denne reisen. Først og fremst vil jeg bare si at jeg er så utrolig takknemlig og føler meg kjempe heldig som får lov til å gjøre dette her. En tur jeg ikke kunne vært foruten. Tenk å være så heldig med nesten alt, og det man ikke er så heldig med er bare små bagateller som man glemmer i det store bildet. Vi ble plassert en gruppe ungdommer med helt ulike bakgrunner og ulike fag i en gruppe som skulle på tur, at vi har blitt en så spleisa gjeng på kun kort tid føles kjempe bra. At vi trives i hverandres lag, men også klarer å trekke oss tilbake er viktig for meg. Jeg er avhengig av litt alenetid vet jeg.

Det er så fint at det skjer noe hele tiden, da rekker man nesten ikke savne det man har hjemme. Da man reiser ut og ser seg rundt her kan man sammenligne, og sette stor pris på slik man har det her, og også hvor heldig man er hjemme. Jeg er så glad for at jeg søkte, og veldig heldig at det tilfeldigvis ble Italia med disse menneskene jeg reiser med. Før vi reiste fikk vi spørsmål om hva vi forventet av dette oppholdet, et spørsmål som er ekstremt vanskelig å svare på da man nesten ikke aner hva man går til. Jeg svarte at jeg ville komme meg ut av komfortsonen, og oppleve det italienske kjøkkene og levemåten. Komfortsonen er man nesten utenfor hele tiden her nede, og det går så fint. Det er så viktig å gripe de mulighetene man får. Å kjøre på, men også lytte til seg selv da det kan bli litt mye. Det er umulig å rekke alt, men at man reiser hjem igjen og er fornøyd med det man fikk gjort er nøkkelen.

- Ane